Sitter i skrivende stund med fyrstikker mellom øyelukkene. Kom hjem fra tur med de smarte barna i dag (medietur med alle medieklassene på Røyken vgs), 5 timer senere enn nødvendig. Helvetes busstilbud.


Vi var i Veggli (Numedal) og overnattet i et gammelt tog på den nedlagte Numedalsbanen. Kabinene var røtne og trange, og lignet noe jeg forestiller meg det soldater måtte overnatte i på vei inn i 2. Verdenskrig. Den øverste køyesengen var minst 3 meter over bakken, og hadde derfor (selvfølgelig) barnesikring. Thank G..noen.
Hovedaktiviteten var dresinsykling, og ikke undervurder google nå. Tror det ble litt i overkant av 2 mil,

noe som holdt mer enn nok for meg - med tanke på at det konstant regnet og var pisskaldt.
Etter chilling og mat ble jeg og 4 andre førsteklassinger med 3 andreklassinger opp på jernbaneskinnene hvor det sto et gammelt togvrak - totalvrak, uten en eneste hel rute igjen. På innsiden var gulvene dekket av glasskår, støv, planker, ødelagte togseter, og i hvert hjørne (inkludert hjørnene til de knuste vinduene) bodde hver sin edderkopp. Toget så ut som et typisk resultat av en ulykke, og det var smått ubehagelig å være der inne i begynnelsen. Klokka var jo tross alt ikke mindre enn halv ett. Grunnen til at vi dro hit er at andreklassingene hadde fått en foto-oppgave, hvor de skulle lage en historie ut av bilder (eller noe). Historien inkluderte en togulykke, død, sjalusi og kjærlighet, hvor alle førsteklassingene sto/satt/lå modeller som gjenferd på dette toget. Bildene ble utrolig kule, men jeg har dessverre ikke fått tak i de, i alle fall ikke enda.
Stor premie til den som klarer å gjette seg til hvor friskt og godt luksuskabinene våre luktet over natten. Det fantes nemlig ingen vinduer som var i stand til å åpnes, akkurat som at alt annet var i ustand. Hele toget begynte å pipe fordi jeg prøvde å sette rettetanga mi inn i en 220V-"stikkontakt" (to hull i veggen), omfg. Anyway - det var dugg på alle speil, til og med det lille speilet inni foundation-boksen som hadde ligget nedpakket i bagen min.
Vel tilbake i Drammen måtte jeg, Bethina og Kaja gjøre en lyd-oppgave vi hadde fått på turen. Vi stormet inn på Kiwi og grabbet tak i alle varer vi kunne nå, for å fylle kurven og deretter sette alt på plass igjen. Vi skulle nemlig ta opp en handletur. Vi fikk mange rare blikk fra både ansatte og kunder, spesielt da vi måtte spørre en random kunde om å få ta et lydopptak av at hun pakket varene sine i handleposen. Flaut? Vet ikke, jeg bare sto og lo mens jeg så på.
Til overskriften.. Har også funnet ut at de smarte barna ikke gjør annet enn å klage. Hadde ønsket om å få en egen klagetime slått gjennom, - og hadde klaging vært et eget fag, ville alle fått karakteren 6. Lett.
